Bildebruk i mediene

Noen ganger blir bilder aktuelle lenge etter at de ble tatt, og i helt andre sammenhenger.

Jeg fotograferte Tom Hagen på hytteriggen på Kvitfjell for Dagens Næringsliv en gang rundt 2002. Vi fikk hyggelig omvisning på et utbyggingsprosjekt. Kona serverte kaffe og gode, nystekte vafler med jordbærsyltetøy. En helt vanlig reportasje, med en person som syntes det var uvant å snakke med media. Han tødde opp når vi kunne snakke om felles referanser til skøyter, Johan Olav Koss og vinter-OL på Lillehammer i 1994, der jeg fotograferte skøyter og kunstløp på Hamar for Scan-foto.

Hva som skjer i denne saken vi alle kjenner til, vil tiden vise. Det som er relevant er at mediene har et ønske om framstille personer som blir omtalt på en nøytral måte. Ikke i form av “skjult kamera”, med et uheldig uttrykk eller på en negativ måte. På samme måte som du har krav på samtidig imøtegåelse, har du krav på å bli framstilt på en sannferdig og balansert måte.

Dette går begge veier, så hvis du nekter å stille opp for fotografering, er det din fulle rett. Kraftmegler Einar Aas er et godt eksempel på dette. Inntil DN fikk tatt nye bilder, gikk det samme, kornete, passfotoet igjen i norske medier i en årrekke.

Du kan selv legge premissene for hvordan du ønsker å framstå, enten det er til fortellingen om din bedrift, LinkedIn, blogg eller nyhetsbrev. Et godt portrett, med fint lys, ryddig bakgrunn, antrekk tilpasset situasjonen. Mange er usikre når de blir plassert foran et kamera. Da gjelder det å få personen til å slappe av. Jeg er der for å hjelpe deg med å framstå som en god utgave av deg selv.

Så tar jeg både alvorlige, formelle bilder, eller positive bilder, i ulike settinger og med forskjellige bakgrunner. Den historien du ønsker å formidle blir best med det bildet som passer.

Dagens Næringsliv og norsk presse er bevisste på å bruke balanserte og nøytrale bilder av de menneskene de omtaler.